DET HAR IKKE VÆRT TILFELDIG ELLER FLAKS

“Hva er det du har uttalt deg om tidligere?” Kom det inn en kommentar på i går. Det vil jeg svare på nå til dere som er nye følgere ♥ Mange har sikkert lest dette før. For litt over et år siden flyttet Tarjei og jeg inn i drømmehuset vårt, som vi har jobbet utrolig hardt for å få til. På instagram og Facebook skrev jeg et innlegg som skulle svare på spørsmålet som gikk igjen «Hvor får de pengene i fra?» Jeg har min fulle forståelse for at mennesker lurer. For ja, vi er unge. Ja, vi jobber innen helse. Og jeg forstår at mennesker kan tenke «hvorfor får ikke vi det til, når de får det til?» De som har meg på facebook og fulgte meg på instagram fikk med seg at jeg skrev en utfyllende tekst som skulle beskrive og kanskje hjelpe andre til å forstå hvordan det har vært for oss:

Endelig har vi fått overtatt drømmehuset vårt💕Eventuelt slottet, hotellet, palasset som det også har blitt kaldt – Et kjært barn har mange navn🙊 Her skal vi leve å bo. Minner skal skapes. Blir rart å flytte i et nytt stort hus etter alle årene i leiligheter, men i dette huset skal barna huske som sitt barndomshjem💖 Vi er heldige og evig takknemlige for å ha fått bygget drømmen vår! …Meen, en drøm er noe som må jobbes💪🏻 En drøm kommer ikke av seg selv uten at man tar tak selv for å realisere den. Det handler om prioriteringer og flere delmål for å nå hovedmålet som i vårt tilfellet var å bygge hus. Det har tatt 5 år for å nå hovedmålet vårt om å bygge vårt drømmehus- sparing tar tid og krever prioriteringer👆🏼 For å besvare alle spekulasjoner og bygdesnakk fra alle kanter om «Hvor får vi pengene ifra» så skal jeg forteller dere vår historie;

Vi sto på “bar” bakke i 2012, men en ting var sikkert og det var at vi ventet barn. Jeg var 18 år da jeg ble gravid, flere ganger måtte jeg forklare hvorfor jeg skulle få barn så ung. Det ga en ubehagelig følelse at ikke alle kunne være støttende, men isteden negativ. Mennesker møter deg med visse forventninger. Nåtidens forventninger ligger slik i rangert rekkefølge: utdannelse – jobb – hus – baby. Når en forteller noe som bryter samfunnets forventninger så blir de forvirret og trenger begrunnelse. Fordommene kommer, og jeg tror flere lager en bås om unge foreldre i kjellerleiligheter som ikke kommer seg noen vei. Jeg kan forstå fordommene, for det er mye vanskeligere å komme seg “noen vei” når du ikke bare har deg selv å tenke på og du/begge allerede står på bar bakke.

Vi ønsket oss sårt et hus, men visste at det målet var langt unna for oss uten utdannelse, som akkurat var ferdige med VGS. Vårt delmål var å komme inn i boligmarkedet før barnet var født. På disse månedene greide vi å spare nok egenkapital til å få kjøpt oss et lite krypinn på 50 kvm.

Tarjei startet denne høsten på studier som også var et av delmålene. For å kunne kjøpe hus frem i tid, var det viktig med sikker inntekt- vi har ikke hatt flaks og fått faste jobber rett i lomma. For å kunne få sikker inntekt måtte det for vår del en utdannelse til. Vi merket i 2013 at det ble trangt å leve på 50 kvm som en familie på 3. Og i løpet av dette året hadde vi fått spart opp litt mer egenkapital og betalt ned litt avdrag. Vi solgte leiligheten etter 1 år og kjøpte ny leilighet på 70 kvm. Større leilighet hadde vi ikke råd til når jeg også startet studiene etter mammapermisjonen. Dette var også et av delmålene våre, vi kunne jo ikke betjene huslån med bare en inntekt frem i tid.

Ofte kjørte vi rundt for å se på alle fine husene andre hadde bygd, mens vi drømte oss bort i at en dag skal vi også kunne få bygge vårt drømmehus. I 2014 fikk vi et nytt barn, også med denne graviditeten kom fordommene og spørsmålene som måtte begrunnes. Og få kunne forstå at vi hadde planlagt dette barnet. Vi trengte større plass. Solgte den forrige leiligheta, og kjøpte ny leilighet på 130 kvm i annen kommune som hadde lavere boligpriser.

Tarjei hadde nå 1 år igjen av studiene. Og vi begge jobbet en god del ved siden av. Vi lærte tidlig at for å nå drømmene våre måtte vi jobbe ekstra hardt, for det var ikke bare vår fremtid vi jobbet for, men også barnas! Jeg hadde gått 1 år på høyskolen, og var ute i mammapermisjon igjen. Vi trivdes SÅ godt i denne leiligheten, men visste at dette ikke var endestasjon, men at det var hjemmet vårt frem til vi hadde muligheten til å bygge hus.

I 2015 var Tarjei ferdig å studere, og fikk seg fast jobb. Det lettet mye av vår hverdag at en av oss var ferdige med studiene med fast god inntekt. Jeg startet på mine to siste år av studiene i 2015, og hadde to jobber ved siden av studiene. På disse årene klarte vi å spare mye, så mye at vi tilslutt hadde nok egenkapital til å få bygge drømmehuset vårt til jeg nå i 2017 var ferdig med min utdannelse💥 Det hadde vært endemålet vårt hele veien!

Jeg fikk ei melding fra tante nå i sommer, om en kommentar søskenbarnet mitt på 8 år hadde sagt ” Når jeg blir stor, skal jeg bli som Veronica. Flink å spare og får barn tidlig”. Av den meldingen ble jeg veldig glad. Ikke ofte jeg hører noen mene jeg har gjort noe riktig fra starten. Samfunnets forventninger skapes av oss alle. Det å blande oss med negativitet i rundt andres livsvalg, som ikke er etter samfunnets forventninger. Tror jeg vil gjøre vondt verre for vedkommende. Se det positive med andres valg, alle velger som de gjør ut i fra en grunn. Hvis de ikke greier å se det positive i deres valg, så er de uansett ikke mennesker som fortjener å ha en stor plass i ditt liv. Det har vært knalltøffe år, men når vi har hatt en bratt vei oppover så ser vi mye mer verdien av det vi har måttet jobbe hardt for, enn om vi hadde fått det rett i fanget. Det har ikke vært tilfeldig eller flaks at vi har kunnet bygge vårt drømmehus. Det har vært målrettet og strukturert. For ikke å nevne organisert og et godt samarbeid i mellom oss som foreldre. Vi har prioritert, og med tid nådd våre delmål. Jeg vil alltid huske at vi har jobbet hardt for dette. Og jeg tror dette huset vil bli vårt hjertehjem etter all innsats vi har lagt bak for å få dette. Endelig kan vi si; VI KLARTE DET❤

Jeg gjentar meg selv: Det har IKKE vært tilfeldig eller flaks. 

Kan VI, kan DU. Husk det!

Del gjerne innlegget ♥