Julefeiring, julegaver- se hva jeg gidde til Tarjei


To julefeiringer er over. En hjemme oss fem på lillejulaften, og en hjemme hos besteforeldrene mine til middag på julaften. Tarjei startet på jobb julaften, så derfor ville vi feire dagen før så han også fikk være med å se gleden til barna. 
– Tusen takk til alle som har gitt oss og barna gaver ♥ 

Julegaven fra Tarjei fikk jeg noen tøfler jeg hadde ønsket meg og langrennski. Vi har vært sammen i 8,5 år, og hver vinter har jeg klaget på at jeg skulle hatt langrennski. Etter hver vinter har det endt opp med at det ikke ble kjøpt denne vinteren heller. Men nå dere! Kryssord flaks fikk jeg også. Føler det er umulig å vinne summer over 100-lappen på disse. Har aldri opplevd å vinne mer enn 100,- på disse flaks-loddene. Og det var en gang. Ikke at jeg er den store flakslodd-kjøperen heller, men det hender seg i blant. 

Hos meg fikk Tarjei Lanullva ullsett i fargen kongeblå. Når vi tok flyet til Gardemoen så vi dette på utstilling og da nevnte Tarjei at han syns det var stilig! Så da måtte det nesten bli julegaven. Så fikk han en boks C9 av meg også. Skal jeg starte på nyåret, skal han. Hehe! Koselig å gjøre det sammen da. Hvis du ønsker en livsstilsendring og vil få en kickstart på nyåret! Kontakt meg, så bestiller jeg opp til deg ♥  Eventuelt bestill i nettbutikken min HER

En blanding av bekymret og naiv


Hei hå! Nå var det over en uke siden sist. Dagene flyr virkelig og jula nærmer seg med store steg.

Dog var vi på besøk i Kristiansund hos besteforeldrene mine sist helg. Da skjønte jeg hvor bekymringene mine er arvet fra. Jeg vet jeg har arvet litt fra farfar. Ikke bare de hinnsides kraftige nysene mine, men jeg skjønte da at jeg også har arvet bekymringene. Jeg ble snakket til. Farfar var redd for at noen skulle oppsøke meg fordi jeg delte så mye på bloggen. Han så for seg skumle stalkere som var ute etter voldtekt og kidnapping. Jeg lo det bort, har en sterk mann til å passe på meg. Hehe. Man vet så klart aldri. Jeg er naiv i en hver situasjon. Tror det beste om alle. Jeg er naiv, men samtidig bekymret. Det er en rar kombinasjon. Jeg vil si jeg har hatt god englevakt. Jeg har vært i mange lumske ubeskyttede situasjoner av å være naiv, uviten eller bare ubeskyttet- hvor alt vond i hele verden kunne skjedd. Det har kanskje mange av oss? Med meg har det alltid gått bra. Dermed er jeg fremdeles naiv. Men med en gang jeg blir alene så er jeg bekymret. Skal jeg gå alene i mørket så må jeg alltid snakke i telefon for eksempel. Bekymrer meg for at flyet jeg sitter i skal styrte. Bekymrer meg for om fjell-steinene skal rase ned når jeg står under. Bekymrer meg for at jeg skal kjøre på noen i mørket. Bekymrer meg for at føreren i bilen fremom syns det er irriterende om jeg har på lang-lys selv om jeg ligger et stykke bak.

En tidlig kveld for litt siden kom jeg nettopp i det dilemma på det når jeg kjørte hjem etter fergen. Jeg og barna hadde vært i Molde og sett på Tuvas turn-trening. Det var mørkt, men bilen fremom meg lå et lite stykke fremom. Jeg sto mellom to bekymringer. Den ene om jeg skulle få føreren i bilen fremfor til å bli irritert. Eller den andre og kanskje plutselig kjøre på et dyr eller noen uten refleks i mørket. Jeg tok meg selv i å skru på langlysene for å få full oversikt over veien fremover. Jeg kom kanskje litt nærme bilen fremfor meg noen ganger, så han tenkte sikkert at jeg var irriterende. Men jeg er som sagt naiv, så jeg tenkte at det sikkert gikk bra. Jeg tenker at alt går bra. Det samme som at jeg tenker at alt går an. Men plutselig stopper han. Jeg stopper like bak, langlysene hadde jeg skrudd av i det jeg nærmet meg bilen hans. Jeg bruker aldri å kjøre forbi biler, da jeg syns det er tryggest å kjøre bak. Jeg ble stående i ca. ti sekunder for å vente på at han skulle kjøre. Jeg tenkte han ville virkelig at jeg skulle kjøre forbi, så jeg tråkket akkurat på gassen for å gjøre det. I det snur han rattet mot siden, trykker inn gassen så bilen hans blir stående litt skrått, viser meg fingeren i noen sekunder for så å frese kassebilen sin videre. 

Jeg ble satt ut. Det var svært ubehagelig. Hvem gjør sånt? Så jeg kjørte forsiktig med nærlys resten av veien hjem. Litt fremfor meg så svinger han av fra hovedveien, hvor jeg pleier å forsette og kjøre for å komme til huset mitt. Det virket som han stoppet for å dulle med telefonen sin. Men greien var at han tok HELE veien, så jeg ble stoppende opp for å vente på at han skulle flytte bilen sin så jeg kunne kjøre forbi. Det virket som han ble forbannet i avbrytelsen i å fikle på telefonen sin. 

Han la fra seg telefonen og slapp meg forbi. Så skjer det som du ikke vil skal skje. Han kommer kjørende etter meg.. Haha, jeg må le. historien virker jo helt oppdiktet. Men den er sann! Jeg ble nervøs. Dette er ikke tilfeldig, tenkte jeg. Har ikke sett han før, så han kan ikke bo samme veien som meg. Jeg nærmet meg huset vårt, og han kjørte enda bak meg. Mannen min var på jobb, og leieboeren var også borte. Jeg hadde kun meg selv til å beskytte barna fra denne sinte mannen. Barna skulle ikke oppleve en sint mann som skulle skjefte på meg, for at han var irritert på at jeg hadde på langlysene eller at han ikke fikk stå i ro å fikle med telefonen sin. Jeg måtte lure han.

Jeg kjørte forbi huset vårt og kjørte sakte i rundt en annen vei med mange hus. Kommer han hit så vet jeg ikke hvor jeg skal kjøre. Jeg måtte få han til å tro at jeg bodde rundt denne veien med mange hus. Jeg følte i noen sekunder at vi lekte politi og tyv. Han var politi og jeg var tyv. Jeg sto i ro og ventet i rundt 30 sekunder. Ingen kom. Ingen bil kjørte videre langs veien han kjørte etter meg på heller. Sto han virkelig å ventet på meg? Jeg måtte kjøre frem å se. Sto han der enda, kunne jeg ta meg en runde til. Jeg var flink å beholde roen, selv om jeg var bekymret. Barna spurte jo hva jeg holdt på med. “Har du kjørt feil eller mamma?” – Kommer det fra fireåringen.  Jeg kjørte frem, og ble lettet. Han hadde snudd for å kjøre tilbake. Jeg ventet litt, før jeg fikk bilen hans ut av syne. Kjørte hjem, og oppdaterte mannen og noen venninner på hendelsen. Hvem gjør sånt? Men hvem kjører å irriterer noen med lang-lys også da, skulle jeg til å si.

Konklusjonen blir at jeg må ta bekymringene mine på alvor. Jeg vil ikke hisse på meg menn som har stått opp på høyrefoten om morgenen. Jeg kan vente på fergekaien til bilene er kommet et stykke fremom før jeg setter på langlysene. Jeg kan slutte å skrive på bloggen hvor jeg er, men heller skrive hvor jeg har vært. Jeg kan slutte å gå under fjell-steiner, plutselig faller de ned en gang. Jeg kunne latt være å skrive historien på bloggen, i tilfelle den ble lest av han. Men jeg er naiv, og tenker at han vet ikke hvem jeg er. Så kan jeg bli bekymret for at han er tidenes oppsøker på hevn. Videre kan jeg tenke at jeg må slutte å bry meg. Rettere sagt har jeg sluttet å bry meg. Ikke alltid lett å skulle være en blanding av bekymret og naiv. 

En fredagsfortelling til dere. God helg da ♥

 

Det var for meg veldig mørkt. Er du med meg?

Reklame | Egen nettbutikk

Er fult klar over at det som skrives, kanskje ikke burde deles om et slikt tema. Men jeg skriver likevel, siden det er mine tanker om meg selv. Fult klar over at jeg overhodet ikke er stor, og at mange sliter med verre problem. Eller så har jeg kanskje et forvrengt syn på egen kropp akkurat nå. Jeg tror begge deler stemmer.

Det siste svangerskapet tok knekken på kroppen min. Enda har jeg vond rygg, nakke, og bekken. Har ikke hatt slike plager tidligere. Ikke ille altså, men vondt og knekkbart. Etter meg selv så var ikke det, det verste. Mange sier “med det tredje svangerskapet så kommer versting-kiloene” og jeg slapp riktignok ikke unna. Det siste svangerskapet var for meg veldig mørkt. Bekkenplager meldte seg tidlig, og selv om vi flyttet i drømmehuset så ble det på en måte lyst, men på en annen side mørkere. I innflyttingen gikk det så hardt for seg at jeg brakk fingeren, og senen på nabo-fingeren. Aktivitetsnivået var ikke det høyeste med det jeg følte var et handicap i gange, grep og konstant trøtt. Kiloene samlet seg på. Dobbelt så mange kilo som jeg la på meg i det første svangerskapet. Jeg følte meg fryktelig stor. Trodde jeg var stor i mine første svangerskap. Men, dette tok alt til et høyere nivå. Den siste tiden trengte jeg hjelp til å komme meg ut av senga, eller bare for å reise meg opp av sofaen om jeg satt langt nok bak. Jeg la på meg 1/3 av kroppsvekten min. Og det er fryktelig mye! Om Tarjei ikke var hjemme, så brukte jeg skuldrene til å åle meg ut av sengen og ned på gulvet. Når han var borte på jobb, da dro vi oftest til Kristiansund slik at jeg kunne få hjelp av farmoren min til å aktivisere jentene ♥

Gledet meg til å få ferdig svangerskapet. Først såklart til å endelig få møte Noah ♥ Men også for å få kroppen min tilbake. Etter de to andre graviditetene trengte jeg så vidt å jobbe for det. Det gikk raskt før jeg følte meg komfortabel igjen. Men nå snart et år etter siste graviditet. Har jeg de samme tankene som når jeg gikk gravid. “Gleder meg til å få tilbake kroppen min”. Flere forteller meg “Men Veroncia da, det er helt normalt at kroppen ikke holder seg like bra etter tre graviditeter. Du har født tre barn på litt over fem år.” Og ja, hva så om jeg har født tre barn. Jeg ønsker ikke å høre det som et svar når jeg først forteller om at jeg vil ned til vekten jeg var. Ingen som er misfornøyd vil høre at det er normalt. For jeg vet det er normalt. Jeg har bare ikke akseptert det. Og det er kanskje der det ligger? Jeg er så sta at jeg skal tilbake. Ikke så mye ned i vekt, men mest oppstramming. Og det må være lov å ønske seg.

Men flink på å spise godteri, brus osv er jeg virkelig. Det har blitt en vane jeg har hver dag for å kose meg, og jeg snakker ikke småe mengder. På lik linje som jeg er usunn, så er jeg sunn og drikker aloe vera gel juicen og Argi+ hver dag, så jeg får jeg i meg mange gode vitaminer som gjør at jeg har overskudd hver dag. Nå er jeg så motivert til å kutte ut søtsuget, og ta i bruk tredemøllen min igjen. Men ikke helt enda, må få kose meg ferdig med julen først si ♥ Jeg har satt en dato for når jeg vil starte opp: Torsdag 3. Januar. Da skal jeg starte med C9 samtidig som jeg også skal ha en treningsøkt hver dag. 

C9 kan hjelpe på det første steget mot å etablere gode vaner som vil hjelpe deg med å oppnå varig vektkontroll. På bare ni dager. Det skal være effektivt og enkelt å følge. Oppi pakken er alle verktøyene du trenger for å starte forandring. I pakken inngår utvalgte kosttilskudd som støtter din nye livsstil. Du får en tydelig håndbok som steg for steg veileder og motiverer deg hele veien gjennom programmet. En praktisk shaker og et målebånd følger også med.

Du kan velge om du ønsker å ha C9 pakken med Forever ultra Vanilla eller i sjokoladesmak. Blandet med lettmelk blir Forever Ultra en fullverdig måltidserstatning ved vektkontroll, takket være innholdet av høyverdig soyaprotein, viktige vitaminer og mineraler. Du blir lett mett og vet nøyaktig hvor mange kalorier du får i deg. Det følger også med målebånd, håndbok og shaker. Forever FIber 1×30 porsjoner, det hjelper deg med å få inn fiber i kostholdet uten å tilføre unødvendige kalorier. Det følger med Aloe Vera Gel 2×1 liter. Aloe vera-drikken består av den fineste innerste geleen fra håndplukket Aloe vera. Den ble kåret til “Årets helseboost i 2017.” Siste som følger med i pakken er Forever Lean. Et kosttilskudd med ekstrakter av fikenkaktus, hvite bønner og krom. Det bidrar til å opprettholde et normalt blodsukkernivå. Når blodsukkeret holdes balansert, blir det enklere å droppe søtsaker. 

Så med andre ord er ikke bare C9 for deg som ønsker en god start for å gå ned i vekt, men også for deg som vil starte en sunnere livsstil med mindre søtsug. Jeg ønsker begge deler! Er du også med?

C9 kan kjøpes i nettbutikken min HER .
Eventuelt kan du sende meg en pm på facebook, legge igjen en kommentar her, eller en DM på instagram: Veronicabjer. Jeg tilbyr betaling med KLARNA i nettbutikken. Fri frakt på C9 i hele Norge. 90 dagers kundegaranti. Er du ikke fornøyd, så får du pengene tilbake 🙂

En overraskelse reise

Reklame | Nelly // Egen butikk


Jakke: HER. Veske: HER. Sko: GANNI.  Koffert: HER

Fredag ettermiddag startet vi reisen. Tarjei hadde burdag og visste ikke hvor vi skulle. Første stopp Gardemoen, men flyet var forskinket i over to timer.


Klokken 21 var vi på Gardemoen. Vi var slitne(se trøtteansiktet på dette bildet) og sultne og jeg var bekymret for når det seneste toget videre skulle gå. Var lettet for at siste toget ikke hadde gått, og bestilte togbilletter i strekningen mot Skien. Tarjei hadde enda ikke fått vite hvor vi skulle. Selv så trodde han først vi skulle til København eller Stockholm fordi han hadde søkt på videre flyforbindelser fra Gardemoen. På flyet til Oslo, fikk han vite at vi skulle innenlands, og da var han sikker på at vi skulle videre til Tromsø, Kristiansand eller Bodø. Men når han såg jeg bestilte tog mot Skiien så skjønte han ingenting. 

“Hva skal vi i Skiien liksom?” Kom det fra han i det vi ventet på toget. 
“Vi skal ikke dit. Vil du vite nå hvor vi skal?”
“Hæ, skal vi ikke dit? Ja, nå vil jeg vite det”
“Vi skal til Larvik. Kan du gjette hva vi skal?”
“Åååh, tuller du? Skal vi på Farrisbadet?” Før han smilte, kysset meg og sa videre “Det er akkurat det vi trenger! Dette var en fantastisk bursdagsgave.”


Vi fikk rommet vårt litt etter det hadde bikket midnatt. Vi var frossne. Hadde gått i 10 minutter i regnstorm fra togstasjonen. Så et etterlengtet kveldsbad fristet mer enn noe annet. 

Dagen etter våknet vi til frukost, før vi tilbringte dagen videre i Farrisbadet. Kroppen trengte det virkelig. Den har nok trengt akkurat dette de 9 siste månedene. For midt i spaet sovnet jeg til og med liggende på ene stolen, når jeg egentlig bare skulle nyte utsikten og lyden av bølgene som slo mot land. Tarjei sa jeg sov på stolen i over en time. Men etterpå var jeg virkelig i form. Da skulle vi ta massasje, og det var en av de beste jeg har fått! 


Etter spaet var det bare å fikse seg for å spise lunsj. Vi valgte Peppes da den lå rett attmed hotellet. Før vi dro på rommet igjen og slappet av frem til vi skulle spise mat om kvelden i restauranten på hotellet ♥


Søndagen skulle vi hjem og sjekket ut til kl 12 før vi reiste videre med tog og fly ♥
For snart to måneder siden startet jeg opp min egen virksomhet under Forever Living. Jeg startet først og fremst for at jeg ønsket å gjøre noe nytt, som innebar at jeg kunne jobbe fra der jeg var. Og for at jeg ønsket at jeg og familien min skulle få muligheten til et sunnere og mer energisk liv. Vi lever i en tid der mulighetene er mange og unike. Jeg har virkelig tro på forever sine produkter. Husker fra jeg var liten at produktene hjalp meg med munnsår, solbrent/sår hud osv. Det fine med å jobbe i Forever er at jeg kan ta med meg jobben uansett hvor jeg er. Som for eksempel i går når jeg satt og ventet på toget. Man sier vel aldri nei til en ekstra inntekt? I snart to måneder har jeg testet mange produkter for å kunne anbefale mine favoritter videre. Jeg har allerede fått mange fornøyde kunder. Får fantastiske produkter til rabatterte priser. Jobber i et team som motiverer hverandre opp og frem. Ønsker du å være en del av dette teamet, få full hjelp å støtte til å få en bi-inntekt ved siden av din andre jobb? Hvor stor denne inntekten blir er avhengig av hvor mye du ønsker å jobbe ♥ Kontakt meg via en av mine sosial kanaler – Jeg vil gjerne jobbe sammen med deg ♥

Jakke: HER. Veske: HER

Snart blir verden styrt med roboter

Reklame | Cdon


Merker dagene bare flyr fra meg. Det er mye som skjer, og alltid mye å gjøre. Men, det er slk jeg liker det! På en måte så forstår jeg ikke meg selv heller, jeg legger opp til at jeg har mye å gjøre. Ellers blir jeg rastløs! Jeg og Rose hadde en phootoshoot mens Tuva var på turning denne uken. Hun syns alltid det er så gøy å være med å se, og gleder seg veldig til hun også kan starte ♥

Ellers benyttet jeg meg av black friday salget og kjøpte meg en ny venn. Han har fått navnet Roboleif. Barna kaller han Leif. Han har virkelig fått kjørt seg det siste døgnet. Hentet han på posten torsdagen, og siden har Leif fått styrt rundt hele huset som han selv har ønsket. Til og med vasket har han gjort for meg. Vil du ha Leifs bror så kan han kjøpes HER
Anbefales virkelig. Lat? Nei, jeg vil bare benytte tiden min på så mye annet enn nettopp det å støvsuge og vaske. Ikke at jeg ikke har så mye i mot det For jeg er virkelig i min egen verden når jeg gjør det, og det går på automatikk. Men, jeg har så mye annet som alltid skulle være gjort. Og merker selv at jeg har vært litt sløv i det siste med å prioritere det å støvsuge å vaske. Det irriterer meg, for jeg blir fort stresset når jeg ser rusk og rask liggende. Tror Leif vil være mye til hjelp den neste tiden ♥ Jeg ble faktisk ordentlig overrasket når jeg så hvor mye rusk som faktisk samlet seg opp på kort tid. 

Snart tror jeg veldig mye i verden kommer til å være styrt med roboter. Ser i LA for eksempel, der har de roboter som pakker inn maten kundene bestiller. Roboter som lager iskrem osv. Tror ikke det vil være så lenge til at dette kommer til Norge heller! Roboter til å gjøre husarbeid er jo helt fantastisk. Til sommeren når vi får ordnet hage, skal vi kjøpe robot klipper. Hvem liker å slå plen liksom? Hva tenker du om at mye vil bli robot-styrt i fremtiden?

Vi har også fått laget pepperkaker til jul ♥

Denne søte bagen fikk Rose i adventskalenderen. Hun ble ordentlig glad i den ♥
I dag har mannen min bursdag, og jeg skal overraske han med tur ♥ Han aner ikke hvor vi skal. Så dette blir ordentlig gøy! Ha en fin helg da xx

Mine tanker om å starte egen turnforening i Midsund

For litt siden så skrev jeg at jeg hadde flere grunderdrømmer. Jeg vil fortelle dere om en tanke jeg har. Som jeg har tenkt på siden i sommer frem og tilbake. Men, jeg vet liksom ikke helt hvilken ende jeg skal starte i. For jeg har aldri startet noe helt alene. Så jeg velger å være åpen om tankene mine i håp om at kanskje noen har tips, eller kan komme med råd til hvordan jeg bør gå frem ♥

Jeg har en tanke om at jeg har lyst å starte turnforening på Midsund. Altså, drive det hele selv. Jeg søker alltid utfordringer for å utvikle meg selv. Jeg syns det er mye mer spennende å skulle gjøre det hele selv fra bunnen, enn at jeg bare skulle bli satt inn på dugnad i idrettslaget mange timer i uken uten ha apparatene jeg ønsker for dette. Det å starte noe selv er utrolig motiverende fra min side, sette meg mål, jobbe etter målene og det å få til noe på egenhånd. 

Noen punkter som står i Norges Gymnastikk- og Turnforbund som må være på plass for å kunne starte en ny turnforening er:
♥ Interesse for oppbygging av et langsiktig aktivitetstilbud. Og det er stor interesse for det å ha turn i Midsund. På en side føler jeg også at det å starte opp et tilbud om turn på øya er noe flere forventer av meg siden jeg sikkert er den eneste med kunnskap og erfaring. Og det hadde helt klart vært en drøm å få gjøre dette, men på mine premisser!
Det bør være forankret i klubbens styre rundt det å bygge et nytt aktivitetstilbud. Vet ikke helt hva som menes med det da turnforeningen eventuelt ville hatt sitt eget styre. Om jeg ikke velger å la det gå under Midsund idrettslag da?
Kompetanse blant trenere og eventuelt rekruttering av trenere til kurs. Jeg har full kompetanse til å være instruktør i turn. Har mange års trenererfaring, og har i tillegg deltatt på åttåførti kurs og bestått trener 1 eksamen i turn. Rekruttering av nye trenere ville også vært i fokus.
Tilgang på hall. Det er kanskje her jeg sliter veldig. I Midsund er det en treningshall som blir brukt som både gymsal og treningshall for ulike idretter. Tror halltidene også er fullstappet om ettermiddagene. MEN, jeg vil leie et eget sted, med alle apparater som kan stå ute hele tiden.  Tumbling, trampett, skranke, bom og frittståendematte. Jeg orker virkelig ikke tanken på å måtte flytte disse apparatene inn og ut hele tiden. Kanskje noen kan hjelpe meg med hvor dette eventuelt kunne være? Har også tenkt tanken på å ta opp eget lån for å bygge et lokale som kun var ment for turn, men tror det ville være veldig dyrt! Men, samtidig det absolutt beste. Det får isåfall være litt frem i tid, om alt går fint. Om ikke Kommunen vil bygge et sted som kan leies? hehe:):)

Tanken min i starten er å ha idrettens grunnstige parti fra 1.-4. Klasse. Jenter og gutter hver for seg. Dette vil utgjøre 8 timer i uken til sammen. Salto-parti for jenter i alderen 5.-7. Klasse. Akrobatikk parti for ungdom. Ooog til slutt gymlek parti 3 år, 4 år og 5 år.  Dette blir 14 timer til sammen i uken. Og kanskje etterhvert utvide tilbudet til mor/barn trening for å komme i form igjen etter svangerskap og fødsel på dagtid. Basis styrketrening i sirkel for kvinner og menn, og seniorparti for pensjonister på dagtid. Og etterhvert konkurranse-parti når jeg ser utvikling♥

Turn apparater er ganske dyrt så jeg ville nok måtte ta lån på det. Kanskje det lureste er å kjøpe brukt utstyr i starten til foreningen hadde betalt ned litt gjeld, for så å komme seg litt i pluss, før man kjøper helt nytt? Mest tenkelig er å fordele treningstidene til partiene over tre forskjellige dager i uken. Dette er tanker jeg har! Jeg håper allerede fra neste høst av å kunne klare å få til tilbudet. Men, jeg klarer det ikke bare med mine egne tanker. Jeg trenger å vite hvem jeg kan kontakte, kanskje er du som leser dette noen som kan hjelpe meg? Jeg trenger innspill, spesielt på dette med hall/lokale og det å starte selv. Kontakt meg gjerne i kommentarfeltet, facebook, instagram, telefon. Hvor du måtte ønske 🙂 

Hadde det ikke vært fantastisk om man i Midsund hadde fått dette tilbudet? ♥

Vi har satt opp juletreet

1. Desember! Kjenner jeg gleder meg sånn til denne måneden ♥  Vi skal feire julaften lillejulaften dette året. Tarjei jobber som sagt døgnturnus, og går dermed på jobbeperioden sin på julaften. Så hadde vært trist om vi ikke fikk feiret jul sammen i år også. Det viktigste er jo at vi er sammen, at han også får se gleden når barna åpner gavene sine, spise julemat sammen. Og bare være sammen under dette ♥  Så hvorfor ikke feire en dag før for at alle kan få være med?