Hvordan jeg fant ut av min aller første graviditet

Det var første gangen jeg og Tarjei skulle flytte sammen. Jeg skulle gå siste året på videregående, og hadde søkt det siste året i Trondheim. Det å søke vgs i et annet fylke gjør at man automatisk havner bakerst på venteliste, så det var i grunnen ikke så stort håp om at det gikk. Inntaket var klart, og det ble som forventet. Nummer 4 på venteliste. Likevel fikk jeg en følelse på at til Trondheim, det skulle vi! Det å skaffe seg leilighet uten å nesten ha tid til å kunne dra på visning eller i det hele tatt vite om vi skulle flytte sammen, var kanskje det vanskeligste. Men, på andre inntaket fikk jeg svaret; Jeg hadde kommet meg inn på skole!

Nå fikk vi det travelt med å skaffe leilighet. Så vi tok en leilighet usett! Det var i grunnen litt flaks. Jeg kom inn på Strinda vgs. Men, fikk vite like før skolen startet at idrettslinjen på Strinda var flyttet til Ringve vgs på grunn av oppussing. Og denne skolen lå nemlig rett over veien av der vi hadde flyttet! Det var helt fantastisk ♥
Et bilde av meg tre dager før jeg fant ut av graviditeten.

Så kom dagen jeg fant ut at jeg var gravid. Jeg hadde akkurat vært på kino med den nye klassen min, og jeg måtte så mange ganger på do denne dagen. At jeg på et vis kanskje tok hintet? Tok bussen hjem til Lade, og dro innom butikken for å handle litt før jeg gikk hjem. 

Mens jeg sto på butikken så slo tanken meg: “Tenk hvis jeg er gravid?” Og den andre siden av tankene fortalte meg “Selvfølgelig er du ikke gravid”. Jeg hadde aldri kjøpt en graviditetstest tidligere, eller i det hele tatt vært bekymret. Så var det som om noen bare slo i hodet mitt at hvis jeg så en graviditetstest på denne butikken, så skulle jeg kjøpe den. Og hvis jeg ikke så en så betød det at jeg ikke var gravid.

Faktisk gikk jeg å lette bevisst gjennom hele butikken. Kom frem til kassen og var i grunnen glad for at jeg ikke hadde funnet en test. Sikkert ikke noe å bekymre seg for, tenkte jeg. Der jeg sto i køen for å betale, skimtet jeg en test like over kassen høyt der oppe. “Nei ikke nå, tenkte jeg med den lange køen jeg stod i”. Ingen jeg kjente, da var ruten klar for å hoppe opp for å prøve å ta den ned. Men, det gikk ikke. Den var for høyt oppe. Kjente jeg ble pinlig berørt som faktisk la en innsats i hoppet. Så kommer det en mannestemme bak meg “Ska æ hjelp dæ å ta den ned?”. Mannen var lang, omtrent i midten på 50årene, grått hår og virket hjelpsom. Jeg svarte det laveste jeg kunne “gjerne det”. Sa takk, stirret fremover og var ganske pinlig berørt. 

Kom hjem, var mega-tissetrengt etter hele butikkopplevelsen. Taes helst på morgenurin sto det bakerst på pakningen. Jeg kunne ikke brydd meg mindre. Dette skulle jeg finne ut av med en gang. Allerede før jeg tok testen, var det som om noen hadde hvisket meg svaret. Testen viste to streker. Jeg burde vært sjokkert, men jeg var det ikke. Det føltes som jeg hadde visst det i en time allerede. Tarjei var sjokkert. Hadde jo ikke fortalt han at jeg tok testen en gang før det var gjort. 

Etter mange samtaler med helsesøster på skolen, legesenter osv så hadde jeg bestemt meg for å beholde. Abort var ikke en mulighet for meg en gang. Er jeg gammel nok til å kunne ha sex, så er jeg jammen gammel nok til å skulle klare det her også. Hva skulle vi gjøre nå? Jeg var gravid, termin 2 måneder før skoleåret var ferdig. Vi bodde i en trang leilighet (men fin da, hehe) i Trondheim, uten familie eller noen som kunne støtte eller hjelpe oss. 

Tarjei hadde også valgt feil studie. Så valget ble lett. Vi måtte flytte til Molde igjen, så jeg kunne prøve å bli ferdig med videregående. Jeg fikk skoleklassen min tilbake, og mamma hadde vært på visning for oss i Molde og skaffet ei leilighet vi kunne flytte til. Så var det gjort. Vi hadde akkurat flyttet og kommet oss i orden. Jeg var da 11+3 i svangerskapet. Hadde ganske god følelse på at dette var en gutt. Vi var enige om navnevalg også, Noah sto allerede på førsteplass med Leon som nummer to. Det gikk to dager til, og jeg merket en liten blodflekk i undertøyet like før jeg la meg. Dagen etter ringte jeg sykehuset, og fikk komme på gynekologisk undersøkelse. Svaret var “vi kan dessverre ikke finne noen hjertelyd” og du har to valg. Medisinsk eller kirurgisk abort. Tanken på narkose og operasjon skremte meg. Så jeg sa medisinsk, uten å vite hvordan det egentlig funket. 

Dette var det jævligste jeg hadde vært med på. Jeg visste ikke da at jeg skulle i gjennom riene man har i en fødsel. Mens jeg var innlagt på sykehuset var jeg bare redd, kaldsvettet og fryktelig kvalm, for jeg hadde ikke opplevd slike smerte før i livet. Husker også at jeg lå med feber de kommende dagene etterpå, og bare gråt. Hadde jo rokkert hele livet på kort tid igjen kun for dette frøet i magen. Og jeg hadde startet å glede meg sånn ♥ Men, nå var alt borte. 

Alle har en historie, dette er en av mine. Ikke så lenge senere ble jeg gravid igjen, med Tuva ♥ Så lykken var jo at det ikke tok så lang tid igjen. Har du en graviditetshistorie du vil fortelle? 🙂 

Arvet julepynt

Reklame//Forever

Da var det tid for å ringe inn julen hos oss! Lovise som bor i Stjørdal har vært hjemme de siste dagene, så vi tok oss en meetup tur på Roseby i går. Søstrene Grene har så masse fint juleinteriør. Som jeg sa til Lovise, Søstrene Grene er undervurdert. Tror ikke jeg har kjøpt noe derifra før? Men, hun kunne fortelle at det er derifra de handler interiør. Så det er nok bare jeg som henger litt etter. Det positive er at alt er jo så billig der. Men, det skal sies at når man bare går og røsker med seg det ene etter andre fordi det bare koster noen kroner, så blir det plutselig ikke så billig til slutt. Hehe. 

Det skal sies at dette er første året jeg kjøper julepynt på ordentlig. Første året vi kjøpte vår første leilighet så var farmoren min så snill at jeg fikk arvet julepynt av henne. Som hun sa “Æ treng no ikkje alt æ. Hope sæ opp me åran”. Så jeg har egentlig levd de siste årene på arvet julepynt. I fjor syns jeg at vi brukte nok penger på juletre, og juletrepynt. Så i år har det kanskje tatt litt mer av med julepynten. Det er tross alt nytt hus, og mye plass som må fylles. Og ingenting er mer koselig med et ordentlig gjennomført julehus ♥ Blandet med gammelt og nytt. Hehe. 


Kjøpte også matchende servise til stjerne lysestakene. Resten befinner seg i oppvaskmaskinen akkurat nå. Men, tenker at vi skal bruke det hele desember så det vil nok bli vist frem ♥ 
Har jeg fortalt at jeg har blitt forhandler i Forever Living? Stjerneskålene mine er fylt med Argi. Et kosttilskudd jeg har startet å ta hver dag for høyere energinivå. Når jeg har tre barn som krever mye energi og innsats, så er det viktig for meg å ha energien på topp. Jeg starter hver dag med å ta et glass vann, som røres ut med Argi! Og energien. . .Jeg trenger ikke å sove dubb på dagtid lengre. Så man kan si at den har økt betraktelig. Kveldene som for 2-3 uker siden besto av å ligge langflat på sofaen sliten med en serie, er erstattet med ei jente som plutselig har energi til å gjøre alt mulig husarbeid. Blant annet så inneholder det vitamin B6 og B12, som blant annet bidrar til å redusere tretthet og utmattelse. Samtidig som man opprettholder en normal energisetning. Tarjei forstår ikke noe av hvordan jeg plutselig har snudd, men jeg har sagt at han må prøve kosttilskuddet han også. Og det skal han, tror han tenker å bruke det i flasken mens han trener ♥ Ta gjerne kontakt med meg om du kunne tenke deg å høre mer om det, og kanskje bestille. Jeg sender gjerne til deg i posten ♥

Jentene sine kalenderpakker er også hengt opp ♥ To små snuppelurer som gleder seg til lørdag. 
j
Planen for i dag er kose meg mens jeg setter på plass enda mer julepynt ♥ Det klør i fingrene etter å få opp juletreet, og kunne plassere alle gavene under. Men, tror jeg skal vente til Tarjei er hjemme igjen, så jeg får litt hjelp. Ser for meg at vi må sikre området nå når vi har en liten tass som springer rundt og drar borti alt. Tenker vi må ommøblere litt her hjemme, for å finne det mest barnevennlige stedet. Skrekken hadde jo vært om hele juletreet veltet over han med glasskulene. Han er virkelig den sterkeste babyen på snart 10 måneder jeg har opplevd maken til. Om Pippi var en gutt, så hadde han definitivt vært Pippi! Så han kan absolutt ikke komme seg frem til juletreet.

Trodde det egentlig bare var tull

Hei og god lørdagskveld ♥

For oss har uken bestått av mye farting. Mandag var vi på turning, og besøk hos May-kristin i Molde. Tirsdag dro vi til Kristiansund hos farmoren min og ble over til onsdag ettermiddag. Torsdagen var jeg og Guro i Ålesund. 

Det skjer alltid noe når jeg og Guro drar på tur sammen. Denne gangen bestemte vi oss for å kjøre sammen. Ti minutter etter vi hadde kjørt av fergen kommer det opp melding “lite luft i dekket, kjør maksimum 50km/t”. Vi stanset bilen, trodde det i grunnen bare var tull, men der viste det seg at en stor verandaskru satt fast i dekket. Mannen som jobbet på bensinstasjonen kunne ikke fikse det, men han trodde det gikk greit å kjøre inn til Ålesund for å skifte dekk der. 

Første verkstedet vi kom til hadde ikke tid til å hjelpe oss, så vi fikk adressen til et nytt verksted. De kunne heldigvis hjelpe. Omsider kom vi en og en halv time senere til Moa. Vi skulle jo dra på Sophie Elises boksignering. Jeg har lest hennes første bok, så jeg ville også kjøpe den nyeste. Jeg er stor fan av dette sterke og inspirerende mennesket, så det føltes fint og kunne stille opp på boksigneringen.
 
Jeg kjøpte ferdig kalendergavene til jentene, og er veldig fornøyd med de søte funnene jeg gjorde.




Dette er gavene jeg skal fordele til begge to ♥ Husker selv når jeg var liten, så var det pakkekalender jeg også hadde i Desember. I følge min mening var det den fineste tradisjonen jeg hadde. Jeg gledet meg sånn til Desember hvert år. Fine tradisjoner tukler man ikke med, så det er klart jeg vil videreføre denne til mine barn også. 

Noen julegaver fikk jeg også i havn ♥ Den nye Moa hadde også fått Home & Cottage. Oh my så mye fint de har! Dette spisebordet og skjenken har jeg så lyst på. Syns egentlig at prisene ikke var så ille heller. . . Men, julegaver og ny seng nå i første rekke!


Meg og Hermine på shopping♥


Fredagskvelden etter barna hadde lagt seg, inviterte Guro meg og Lauren på pulled pork nachos hjemme hos foreldrene sine. Utrolig koselig jentekveld ♥

Akkurat i dette øyeblikket skal jeg og Tarjei i gang med å spille brettspill! Det er så hyggelig når vi tar oss tid til å gjøre det, og det er alt for sjeldent. Som regel spiller vi fantorangen og stigespillet osv sammen med jentene. Men, det er noe med det å spille noe hyggelig sammen bare oss også ♥ #høst

 

Jeg hadde ikke vært samme jenta idag, om jeg ikke hadde tatt dette steget i ungdomstiden


Jeg fikk min første jobb når jeg var 13 år gammel. En dagligvarebutikk var min karrierestart. Det var nok ikke drømmejobben, men jeg var en ivrig sparer med store drømmer. Timene gikk treigt med å sette på plass varer i hyller så dermed skaffet jeg meg flere jobber for variasjonens skyld. Den neste tiden av ungdomsskolen hadde jeg tre jobber jeg rullerte i. Økonomien hjemme var ikke så god når jeg gikk på ungdomsskolen. Andre fikk kanskje ukepenger eller penger når de trengte eller ønsket seg noe, mot å ha et ansvar hjemme som vasking, vaske klær, passe småsøsken/søskenbarn osv. Mitt bidrag var å jobbe for å kjøpe det jeg trengte selv. Det var ikke slik at det jeg tjente skulle bidra til å dekke livets opphold hjemme, for mat fikk jeg servert hver dag. Men, jeg ønsket meg så mye mer enn bare mat. Jeg hadde store drømmer om reising som jeg hadde gjort lite av. Jeg tenkte allerede på at jeg trengte penger til å kjøpe meg scooter, ta billappen, og kjøpe ny seng sto høyt på listen. Omtrent 50% av det jeg tjente satt jeg på sparekonto, mens resten brukte jeg på å kjøpe klær, godteri, og en ny seng som var 120cm brei slik at overnattingsgjestene slapp å ligge på gulvet. Allerede da jeg var 13 år var jeg veldig fornuftig med pengene. Jeg visste at selv om jeg ikke hadde behov for alt jeg tjente der og da, så skulle de ikke sløses bort, derfor satt jeg mye på sparing.

Jeg er overbevist om at barn som tildeles et ansvar utvikler selvstendighet! Jeg tror det henger sammen med at de har utviklet seg som mennesker, med ansvaret de hadde når de var unge. Selvfølgelig er alle barn forskjellige og har ulik sårbarhet, og dermed trenger hvert barn ulikt ansvar for utvikling. Noe ansvar mener jeg er viktig for utviklingen av selvstendighet. Med jobbene jeg hadde på ungdomsskolen så lærte jeg meg blant annet å vaske klær, gi kundeservice, lage mat, lage treningsøkter for andre, vaske gulv med en spesiell teknikk, servere, utfordre meg i usikre situasjoner, og ikke minst å lede treningsøkter. Jeg er sikker på at jeg ikke hadde vært samme jenta i dag, om jeg ikke hadde tatt steget inn på dagligvarebutikken for å spørre etter en samtale med leder.

Det jeg mener med at jeg ikke hadde vært samme jenta, er at jeg hadde ikke vært like selvstendig. Jeg har aldri vært avhengig av noen andre for å kunne klare meg. Selvfølgelig er man som barn avhengig av omsorg, men dere skjønner greia. Jeg ønsket ikke at det var min families økonomi som skulle avgjøre om jeg kunne kjøpe meg den jakka jeg ønsket meg, eller om jeg kunne ta billappen når jeg ble 18 år eller ikke. Jeg ønsket selvfølgelig da at familien min kunne sponset diverse. Men mest av alt har jeg lært at ingenting kommer av seg selv. Alt man ønsker må jobbes for i alle sammenhenger, og så lenge man har den tankegangen vil suksess oppnås. Hvis jeg ønsker meg noe, så klarer jeg å kjøpe det selv. Og hvis jeg ikke klarer å kjøpe det selv, så hadde jeg uansett ikke nok lyst på det. Alt handler om hvordan man prioriterer økonomien sin. Jeg kan ikke ha så veldig lyst på den Gucci veska, hvis jeg drar på byen 10 ganger. De 10 gangene kunne vært samme prisen som Gucci veska kostet. Og allikevel så sier de «Hvor får hun pengene i fra til å kjøpe den dyre Gucci veska?» Når det i realiteten egentlig bare sto mellom 10 ganger på byen og 1 kjøp på Gucci.

Kanskje er å kjøpe ei veske den lureste økonomiske investeringen du gjør?

Jeg hører så mange mene at det må være det største tullet å kjøpe vesker til flere tusen kroner. Det blir snakket så nedlatende om, og at det finnes ikke mer bortkastet å bruke pengene sine på. Denne strofen har gått igjen med personer jeg møter i enhver krets. Flere i familien min mener det, flere jeg jobber med mener det, flere av venninnene mine mener det, og flere jeg har møtt i andre sosiale sammenhenger, praksiser, skole osv har snakket nedlatende om å kjøpe dyre vesker. Jeg tror slike påstander bunner i uvitenhet. Jeg er helt uenig. Dropp alle spontane kjøp av billig-vesker. Ved å kjøpe en piratkopi støtter du både slaveindustrien og dårlige arbeidsforhold. Å kjøpe en designerveske er den lureste økonomiske investeringen du gjør for deg selv, rett bak et boligkjøp. I tillegg støtter du gode arbeidsforhold.

De seks siste årene har jeg jevnlig fulgt med på prisutviklingen på flere designer vesker. Felles for alle designervesker er at de har hatt en enorm prisvekst. Dess dyrere veske, dess høyere prisvekst. Litt som med boliger. Det er også seks og et halvt år siden vi kjøpte den første leiligheten vår. Så jeg vil på mange vis sammenligne prisveksten på vesker, med den økende prisveksten på boliger de siste årene.

Jeg har ikke før de seneste årene gått til investering i designer vesker, nettopp fordi jeg har prioritert å spare egenkapital til bolig i første rekke. Men, jeg husker for omtrent fem år siden så ble Michael Kors veldig populært. Prisen var fattigdyr, som passet meg utmerket på daværende tidspunkt. Jeg betalte ikke mer enn 2200 kroner for både vesken jet set travel og matchende lommebok. Etter to og et halvt år og dritlei av å gå med det samme som alle andre, solgte jeg det videre igjen. Ganske flittig, men pent brukt. Vesken var økt i verdi, så jeg fikk tilbake 3000 kroner. Det sier litt om hvor økonomisk det er å eie vesker! Hadde jeg spart 2200 kroner på konto, ville jeg sikkert ikke fått mer enn ti tjue kroner i rente på samme periode. Mens, ved at jeg kjøpte veska. Hadde en sparing på 800 kroner. I tillegg til at jeg fikk bruke den til mye praktisk bruk. Lurt? Ikke sant :):)

La oss ta Gucci vesken jeg nylig kjøpte i høst som et eksempel. Den kostet ca. 15.000 kroner helt ny. I fjor kostet den ca. 13.000 kroner. Mens nå har Gucci skrudd opp prisene igjen hele TO ganger på en høst, først til nesten 17.000 kroner, og når ligger den på nesten 19.000kr. Hadde jeg solgt vesken videre igjen allerede nå, så hadde jeg allerede tjent noen tusen på hele kjøpet. Siden den omtrent akkurat er kjøpt, fremstår som ny, pluss at prisene har steget. De som var ute etter den, hadde dermed fått den billigere hos meg, enn i butikken. Så kanskje jeg allerede kunne solgt den for 17.500? Og de som kjøpte vesken for et år siden, eller i årene før kunne tjent enda mer. Lurt kjøp? JAA.

Husk å ta vare på alt som følger med som dustbag, kvittering og eske hvis du investerer i en designer veske. Skulle du ønske å selge den videre med fortjeneste om noen år, så vil kjøperen gjerne ha dette med for at det skal virke troverdig at du ikke selger en piratkopi. Får du dette med kan du være rimelig sikker på at vesken er ekte, med mindre prisen er alt for god til å være sann. Det vil også være viktig å studere feil på hvordan piratkopiene er. Gjerne gjennom bilder på google. På Louis Vuitton er gjerne mønsteret på piratkopiene noen plasser usymmetrisk.

Jeg forstår faktisk ikke hvorfor det skal være så bortkastet å kjøpe ei designerveske. Kanskje er det bortkastet å kjøpe designerklær. Klær øker ikke i verdi. Men, å kjøpe ei veske kan du gjøre med god samvittighet. Chanel er et av de merkene som har økt mest i verdi de siste årene. Det var jo ikke så alt for mange årene siden jeg husker at en vanlig Chanel Classic kostet rundt 20.000 kroner. Men, nå rundt 55.000 kroner. Du kan se på det å kjøpe vesker som at du investerer i aksjer, bare at du også fysisk får bruke det samtidig. Ekstra glede. Noen risikoer tar man, akkurat det samme som med aksjer. Begge investeringene har til felles at sannsynligheten er ganske stor for at verdien øker.

Det viktige for meg når jeg skal investere i noe, er at det både gir økonomiske fordeler, eller at verdien holdes eller økes. Samtidig som jeg får glede av å kunne bruke det selv. Noen i familien min kjøper trær i Afrika som sparing til pensjon, andre i familien min har kjøpt flere eiendommer som leies ut. Jeg kjøper vesker og har utleie. Hvilke økonomiske investeringer gjør du? Gleder meg til å høre og kanskje åpne øynene for noe nytt 🙂 🙂

Del gjerne♥

Spørsmål og svar på rykter

1. Har hørt at du og Tarjei kun er sammen for å holde en perfekt fasade.. Ikke at jeg tror det, men det er noe jeg har fått høre
Hehehe, nei! Vet du hva. Jeg elsker Tarjei over alt. Kunne ikke funnet en bedre mann for meg, så god på alle måter! 

2. Fikk dere ikke penger av en bestemor til den første leiligheten? Det har du hvertfall fortalt meg…
Nå vet jeg ikke hvem du er, siden du er anonym. Som tanten min sa ironisk når hun leste kommentaren “Åjaa, var det der pengene ble av”. Hehe, nei det har ikke vært en bestemor med penger, og det er aldri noe jeg har sagt heller. Derimot når jeg var 17 år, så husker jeg at jeg spurte besteforeldrene mine om de kunne være kausjonist så vi kunne kjøpe leilighet når vi flyttet til Trondheim! Litt penger hadde jeg jo fra før, startet tross alt å jobbe fra jeg var 13 år. Kausjonist var ikke noe de ønsket å være siden det innebærer en risiko. Forståelig når en 17 åring kommer å spør. Men kanskje du ikke helt forstår hva det vil si å være kausjonist? Det er jo ikke det samme som å få penger. Det var jo helt syke leiepriser i Trondheim, men vi startet å leie. Helt bortkastet penger.

3. Kan jeg spørre hvor mye det kostet å bygge huset deres? Og hvor mye måtte dere ha i egenkapital? Er det utleie som hjelper dere å betjene lånet?
Om man tar med alle kostnader som tomt, garasje, baderomsinnredninger, kjøkkeninnredninger og det vi har tatt i lån for å gjøre uteområdet – så er vi oppe i 6.8 millioner! Ikke så ille for et hus, for den prisen får man en liten leilighet i Oslo. På Midsund så er jo tomtene billige, men tenk om man skulle hatt dette huset i større byer – da ville kanskje prisen vært 10-12 millioner. Man må ha 15% egenkapital 🙂 Utleieleiligheten hjelper oss! Faktisk betaler vi ikke så mye mer i måneden på huslånet enn vi gjorde når vi eide den forrige leiligheten. Det er jo dette som er så fantastisk med utleie på eget hus, det er skattefritt dersom arealet er mindre enn man bor i selv! Egentlig ønsket jeg å bygge to utleieleiligheter til huset, den andre over garasjen. Jeg elsker å vite at jeg har masse folk rundt meg. Men, vi var jo to om valget. Så da møttes vi på midten ♥  

4. Hvorfor lager du så mye styr rundt huset deres? La rykter være rykter, og hver stolt av hva dere har oppnådd.
Hei 🙂 Selvfølgelig er jeg stolt av hva vi har oppnådd <3 Syns du ikke dette kommer tydelig frem i innlegget? På bloggen skriver jeg både ekte og ærlig, om følelser, overfladiske ting og tenker også ut hva andre vil lese om. Ellers hadde det ikke vært vits for meg å skrive innlegg på en offentlig blogg. Hva anngår huset er noe andre syns er spennende å lese om <3 Så kall det et styr. Skal det ikke snart ta slutt? Jeg hauset det opp. Forhåpentligvis har jeg nå etter dette lagt snakken død. Håper du får en fin dag videre på Dale 🙂

5. Er det sant at du egentlig er supermann i forkledning?
Haha, NO! Im, Britney bitch

6.Hvor mye sparte dere i måneden for å få til å bygge hus?
Når vi skulle gifte oss desember 2015, så sparte vi omtrent 100.000 til bryllupet på fem måneder. Så det var vel egentlig på nyåret etterpå vi tenkte at herlighet vi kan jo faktisk bygge hus om vi har mulighet til å spare 20.000 i måneden! Men, det skal sies at pengene er jobbet hardt for. Jeg har gått fra nattevakt, til skole, til senvakt på klesbutikken. Og først kl 21 dagen etter har jeg kunnet sovet. Dagen etter kunne bestå av skole, være sammen med jentene etter skolen, la meg sammen med dem og sov i 2-3 timer før jeg skulle på nattevakt igjen. Det er rart hvor strukturert man blir i alle veier når man har noe man jobber for. Samtidig så har jeg også gjort det bra. Skrevet gode oppgaver på skolen, vært flinke med pasientgruppen jeg har jobbet med, vært flinke med kundene som kom innom klesbutikken. Ene måneden ble jeg også kåret til den ekstravakten i hele Norge innenfor kjeden som solgte for høyest gjennomsnitt til hver kunde. Jeg tenkte da at det måtte jo bare være flaks siden det ikke var noe jeg har prøvd på, men nå tror jeg også det var fordi jeg var flink. Jeg var jo alltid så blid og behjelpsom når det kom kunder inn i butikken. Og jeg elsket virkelig å finne det perfekte antrekket for dem, og det lille tilbehøret som passet til. 


Håper det var mer avklarende på spørsmål og rykter. Still gjerne flere spørsmål om dere lurer på noe, så svarer jeg enten i kommentarfeltet eller i et senere innlegg ♥

JEG PRØVER Å TA DEN

Reklame | Nelly


Genser HER, Øreringer HER


I går hadde den fineste skapningen jeg vet om bursdag, så på kvelden dro jeg til Vestnes for en koselig liten feiring for Guro ♥ Var så kjekt!
Cecilie, meg, Helene, Martine, Kristin og Guro over oss ♥ Fine og gode jentene!


Etter alle hadde dratt, så ble jeg igjen for å overnatte ♥ Veldig koselig å få mer tid sammen, når jeg først har kjørt to timer til Vestnes. Guro måtte på do om kvelden, og da hører jeg det største hylet jeg har hørt på lenge “VERONICAAA, KOOOM, KOOOM, EDDERKOPP”. Jeg kom ikke med det samme, for jeg tenkte at denne jobben gjør jeg nok når jeg er alene hjemme. Det er like forferdelig hver gang. Men, så ble det bare verre “JEG PRØVER Å TA DEN, MEN DEN VIL IKKE LA SEG SKVISE”. Hahaha. Så da måtte jeg bare springe. Vi lo og vi lo! Filmet alt på snapchat, så legg meg gjerne til der om dere vil se. VERONICABJER.

Sto opp tidlig i dag for å kjøre hjem, sitter nå på fergen og blogger ♥ 

DET HAR IKKE VÆRT TILFELDIG ELLER FLAKS

“Hva er det du har uttalt deg om tidligere?” Kom det inn en kommentar på i går. Det vil jeg svare på nå til dere som er nye følgere ♥ Mange har sikkert lest dette før. For litt over et år siden flyttet Tarjei og jeg inn i drømmehuset vårt, som vi har jobbet utrolig hardt for å få til. På instagram og Facebook skrev jeg et innlegg som skulle svare på spørsmålet som gikk igjen «Hvor får de pengene i fra?» Jeg har min fulle forståelse for at mennesker lurer. For ja, vi er unge. Ja, vi jobber innen helse. Og jeg forstår at mennesker kan tenke «hvorfor får ikke vi det til, når de får det til?» De som har meg på facebook og fulgte meg på instagram fikk med seg at jeg skrev en utfyllende tekst som skulle beskrive og kanskje hjelpe andre til å forstå hvordan det har vært for oss:

Endelig har vi fått overtatt drømmehuset vårt💕Eventuelt slottet, hotellet, palasset som det også har blitt kaldt – Et kjært barn har mange navn🙊 Her skal vi leve å bo. Minner skal skapes. Blir rart å flytte i et nytt stort hus etter alle årene i leiligheter, men i dette huset skal barna huske som sitt barndomshjem💖 Vi er heldige og evig takknemlige for å ha fått bygget drømmen vår! …Meen, en drøm er noe som må jobbes💪🏻 En drøm kommer ikke av seg selv uten at man tar tak selv for å realisere den. Det handler om prioriteringer og flere delmål for å nå hovedmålet som i vårt tilfellet var å bygge hus. Det har tatt 5 år for å nå hovedmålet vårt om å bygge vårt drømmehus- sparing tar tid og krever prioriteringer👆🏼 For å besvare alle spekulasjoner og bygdesnakk fra alle kanter om «Hvor får vi pengene ifra» så skal jeg forteller dere vår historie;

Vi sto på “bar” bakke i 2012, men en ting var sikkert og det var at vi ventet barn. Jeg var 18 år da jeg ble gravid, flere ganger måtte jeg forklare hvorfor jeg skulle få barn så ung. Det ga en ubehagelig følelse at ikke alle kunne være støttende, men isteden negativ. Mennesker møter deg med visse forventninger. Nåtidens forventninger ligger slik i rangert rekkefølge: utdannelse – jobb – hus – baby. Når en forteller noe som bryter samfunnets forventninger så blir de forvirret og trenger begrunnelse. Fordommene kommer, og jeg tror flere lager en bås om unge foreldre i kjellerleiligheter som ikke kommer seg noen vei. Jeg kan forstå fordommene, for det er mye vanskeligere å komme seg “noen vei” når du ikke bare har deg selv å tenke på og du/begge allerede står på bar bakke.

Vi ønsket oss sårt et hus, men visste at det målet var langt unna for oss uten utdannelse, som akkurat var ferdige med VGS. Vårt delmål var å komme inn i boligmarkedet før barnet var født. På disse månedene greide vi å spare nok egenkapital til å få kjøpt oss et lite krypinn på 50 kvm.

Tarjei startet denne høsten på studier som også var et av delmålene. For å kunne kjøpe hus frem i tid, var det viktig med sikker inntekt- vi har ikke hatt flaks og fått faste jobber rett i lomma. For å kunne få sikker inntekt måtte det for vår del en utdannelse til. Vi merket i 2013 at det ble trangt å leve på 50 kvm som en familie på 3. Og i løpet av dette året hadde vi fått spart opp litt mer egenkapital og betalt ned litt avdrag. Vi solgte leiligheten etter 1 år og kjøpte ny leilighet på 70 kvm. Større leilighet hadde vi ikke råd til når jeg også startet studiene etter mammapermisjonen. Dette var også et av delmålene våre, vi kunne jo ikke betjene huslån med bare en inntekt frem i tid.

Ofte kjørte vi rundt for å se på alle fine husene andre hadde bygd, mens vi drømte oss bort i at en dag skal vi også kunne få bygge vårt drømmehus. I 2014 fikk vi et nytt barn, også med denne graviditeten kom fordommene og spørsmålene som måtte begrunnes. Og få kunne forstå at vi hadde planlagt dette barnet. Vi trengte større plass. Solgte den forrige leiligheta, og kjøpte ny leilighet på 130 kvm i annen kommune som hadde lavere boligpriser.

Tarjei hadde nå 1 år igjen av studiene. Og vi begge jobbet en god del ved siden av. Vi lærte tidlig at for å nå drømmene våre måtte vi jobbe ekstra hardt, for det var ikke bare vår fremtid vi jobbet for, men også barnas! Jeg hadde gått 1 år på høyskolen, og var ute i mammapermisjon igjen. Vi trivdes SÅ godt i denne leiligheten, men visste at dette ikke var endestasjon, men at det var hjemmet vårt frem til vi hadde muligheten til å bygge hus.

I 2015 var Tarjei ferdig å studere, og fikk seg fast jobb. Det lettet mye av vår hverdag at en av oss var ferdige med studiene med fast god inntekt. Jeg startet på mine to siste år av studiene i 2015, og hadde to jobber ved siden av studiene. På disse årene klarte vi å spare mye, så mye at vi tilslutt hadde nok egenkapital til å få bygge drømmehuset vårt til jeg nå i 2017 var ferdig med min utdannelse💥 Det hadde vært endemålet vårt hele veien!

Jeg fikk ei melding fra tante nå i sommer, om en kommentar søskenbarnet mitt på 8 år hadde sagt ” Når jeg blir stor, skal jeg bli som Veronica. Flink å spare og får barn tidlig”. Av den meldingen ble jeg veldig glad. Ikke ofte jeg hører noen mene jeg har gjort noe riktig fra starten. Samfunnets forventninger skapes av oss alle. Det å blande oss med negativitet i rundt andres livsvalg, som ikke er etter samfunnets forventninger. Tror jeg vil gjøre vondt verre for vedkommende. Se det positive med andres valg, alle velger som de gjør ut i fra en grunn. Hvis de ikke greier å se det positive i deres valg, så er de uansett ikke mennesker som fortjener å ha en stor plass i ditt liv. Det har vært knalltøffe år, men når vi har hatt en bratt vei oppover så ser vi mye mer verdien av det vi har måttet jobbe hardt for, enn om vi hadde fått det rett i fanget. Det har ikke vært tilfeldig eller flaks at vi har kunnet bygge vårt drømmehus. Det har vært målrettet og strukturert. For ikke å nevne organisert og et godt samarbeid i mellom oss som foreldre. Vi har prioritert, og med tid nådd våre delmål. Jeg vil alltid huske at vi har jobbet hardt for dette. Og jeg tror dette huset vil bli vårt hjertehjem etter all innsats vi har lagt bak for å få dette. Endelig kan vi si; VI KLARTE DET❤

Jeg gjentar meg selv: Det har IKKE vært tilfeldig eller flaks. 

Kan VI, kan DU. Husk det!

Del gjerne innlegget ♥

“Selger narkotika for å betale på huset vårt”


Etter å ha lest igjennom innlegget jeg publiserte i går, fikk det meg til å tenke på et av ryktene som florerer om meg som omhandler narkotika. “Driver med shady business for å kunne klare å betale på huset.” Var det jeg hørte i starten at jeg drev meg. Jeg skjønte ikke helt hva som mentes med det, da jeg tenker på shady som å selge kroppen sin for å tjene penger. Etter hvert fikk jeg greie på at folk snakker om at jeg er narkotikadealer. Og man må jo bare le av det sett utenfra! Altså, at vi har bygd hus og må selge narkotika for å klare å betale lånet? Hvor er logikken? Hvem får lån til å bygge hus uten å ha skattepliktig inntekt? De som kjenner meg vet at jeg aldri kunne drevet med den slags business. Det hadde jo vært dobbelmoralsk av meg å drive med narkotikasalg, når jeg blir lei meg når jeg hører andre slite med denne avhengigheten. Dette er ganske alvorlige rykter å spre på mange måter. Hvordan hadde du følt det om noen spredde et slikt rykte om deg?

At det har gått inn på meg at så mange snakker om dette, skal jeg ikke legge skjul på. Men, det sjokkerer meg litt at så mange snakker om det. At så mange tror dette om meg. Og hadde man ikke trodd på det, så hadde man vel ikke i utgangspunktet snakket om det?

Kanskje er du nyskjerrig og spør andre “Vet du hva jeg har hørt” Eller “vet du hva jeg tror?” for å høre om noen andre har hørt/tror det samme. Så går neste og sier det samme “vet du hva **** fortalte meg”. Så går det sin rundgang. Og så kommer det egentlig veldig seint til meg før jeg har fått høre om det. Kanskje lenge etter alle andre. Og så kommer det flere fra andre kanter som vil fortelle meg dette. Det syns jeg er fint, for da kan jeg i det minste avkrefte dette. Kanskje hadde snakkingen kunne stoppet tidligere om jeg kunne avkreftet det med en gang? Jeg kan skjønne at det er skummelt å ta kontakt med meg om du ikke kjenner meg, men det setter jeg egentlig bare pris på istedenfor å snakke med neste person om hva du har hørt. 

Det har gått mange slike rykter som spres om hvor vi får penger i fra. Eller hvordan vi sparer penger. Noen snakker om at det er arv, noen forteller at vi ikke lager middag til barna våre, noen snakker om at de ikke forstår og prøver å finne på hvorfor. Og slik går det selv om jeg tidligere har uttalt meg hvor hardt vi har jobbet for å tjene egenkapital til huset. Og selv om jeg har uttalt meg tidligere så får jeg høre “Hun forteller dette bare for skjule at det er noe annet”. Jeg gir opp. Om du tenker deg om, hvorfor bryr du deg? Hvorfor er det viktig for deg å skjønne hvordan noen betaler et huslån? Jeg trodde dette var noe alle skjønte? Man har over tid vist banken at man allerede betaler lånene man har, at man har inntektsgivende jobber for å kunne betjene et lån, og et pågangsmot å kunne spare mot et mål om man mangler noe. Så tror dere vi hadde kunnet bygget hus på et narkotikasalg? Hehe! Da var det avklart ♥

Jeg har vært litt usikker om jeg skulle publisere dette innlegget eller ikke. Jeg trykker publiser, fordi jeg ikke syns det er greit at slikt blir snakket om og spredd rundt om meg. Jeg har tross alt tre barn, og det er ganske alvorlig det noen har funnet på. Det er mye jeg hører. Noe går rett inn, og ut igjen. Noe har jeg tatt opp med flere som har spredd ulike ting. Det er jo mye som baller på seg, og har blitt veldig voldsomt når det har kommet gjennom flere ledd. Jeg skjønner at det kan være litt ekkelt/skummelt å ta kontakt med meg om noe du har hørt, dersom du ikke kjenner meg godt. Derfor tenkte jeg at dere kan stille meg spørsmål om;

 “Hvilke rykter har du hørt om meg?”

Skriv enten her i kommentarfeltet. dm på instagram eller facebook. Så skal jeg besvare i et senere innlegg 🙂 Forhåpentligvis etter det, så kan alle rykter ligge død eller bekreftet! Det kjenner jeg blir godt ♥

Del gjerne innlegget