Jeg åpner meg om presset jeg følte på

Reklame | Annonselenke

Så sykt gøy å se hvor mange som allerede har tatt turen innom! Igår var det over 500 forskjellige lesere, og over 1000 sidevisninger. Dette gjør at jeg allerede ligger som den 46 mest leste bloggen på blogg.no. Det er utrolig motiverende, og er ikke forventet i det hele tatt! Som jeg sa til bestevenninnen min, er det over 200 forskjellige lesere om dagen- så er jeg mer enn fornøyd! Men, 500! Det er utrolig mange om man tenker 1 person, 2 personer, 3 personer osv. 

Sko fra nude, utsolgt de fleste steder. Nelly har veldig like HER // Bukse HER

 

La oss snakke om motepress. Tidligere gikk jeg omtrent bare i joggebukser og deilige kosedresser. På skolen, hverdag, med venner. Over alt. Jeg og mamma flyttet til Midsund like før jeg fylte 10 år. Tidligere bodde vi i Kristiansund, og der var merkepresset og ulike kleskoder en god del høyere enn det var på Midsund. Da jeg kom flyttende til øya Midsund noen måneder før jeg fylte 10, brukte jeg både stringtruser, barberte leggene, eide de populære buffalo skoene, og hadde allerede gått til sparing av de populære miss sixty buksene.

Da jeg kom flyttende til Midsund var det var mye som var veldig øde for meg. Det var store avstander mellom det meste, noe jeg ikke var vandt med. Et område kalte jeg for «ødemarken» og det heter det for meg idag også. Jeg startet på ny skole. En liten skole. Fikk nye venner. På skoleveien kjørte det kanskje forbi en til tre biler når jeg vandret til skolen, mens når jeg gikk til skolen i Kristiansund så var det gjerne rushtrafikk. Det var ingen merkepress. Elevene gikk med tareluer (sparepremie fra sparebanken møre), idrettsklær, normale truser og de barberte ikke legger. Akkurat slik som barn skal være. Jeg tror jeg ble en negativ påvirkning på noe område. Flere av jentene startet med stringtruser og barbere legger, noen droppet å gå med tareluen fordi jeg sa det var harry. 

Da jeg flyttet savnet jeg den gamle klassen min hver dag det neste halvåret. Samtidig var det veldig deilig å slippe motepresset som var i Kristiansund. Det normale var å bruke joggebukser og ryggsekk på skolen. Pyntet du deg, så var det mer unormalt. Dette varte ut hele ungdomsskolen. På videregående ble det annerledes, jeg pyntet meg litt mer. Men hadde ingen anelse innen moteverden. Jeg dro på meg det jeg tenkte var fint, men som regel gikk det i joggebukse da jeg hadde to treningsøkter om dagen. Jeg gikk idrettslinjen, og der var normene annerledes enn for eksempel på allmenn og design og håndverk. De fleste tenkte nok at jeg hadde en sporty stil.
Det endret seg når jeg gikk gravid med Tuva. Jeg fikk en stor interesse for mote. Jeg ble opphengt i at alt skulle være gjennomført. Ønsket å prøve nye stiler, nye farger. Jeg kjøpte nye klær og kunne nesten ikke vente med å få tilbake kroppen min. Jeg må le av meg selv i ettertid, men i alle svangerskapene mine har jeg bare kjøpt klær som skulle passe etter fødselen, istedenfor å kjøpe gravidklær. Jeg har elsket mote siden! Jeg trodde virkelig ikke at dette kom til å bli meg idag. hehe!

Jeg er glad for at ungdomsårene mine på Midsund var uten noe merkepress som det ofte er i byene. Selv om jeg elsker vesker og klær nå i dag, er jeg glad for at det ikke var fokuset når jeg skulle starte å bli meg i ungdomsårene. Nå som trebarnsmor er jeg glad for at barna mine kan vokse opp med fokus på sunne verdier som denne lille øya jeg bor på tilbyr. 

- Veronica

10 kommentarer

jeg er fra ei lita bygd, så jeg har heller aldri merket noe press på hvordan klær man går med, og jeg er sååå glad for det. :)

Maiken Johnsen: Så bra! Da har du vært heldig :)

Så rart! Da jeg vokste opp på midsund så barberte alle hele kroppen, gikk i stringtruse og hadde merkeklær. Jeg ble sett på som rar som ikke gjorde det samme. Jentene sa til guttene hvem som hadde «skog» og ikke, så en ble virkelig hengt ut. Nå er jo jeg noen årsmodeller yngre en deg da, så tidene endret seg nok!

Maria: Vil gi deg en klem for at du har følt det sånn <3 Nå er det 15 år siden jeg flyttet til Midsund. Tidene og ulike miljø forandrer seg også med tanke på kroppspress og nye idealer, klare retningslinjer for hvordan vi skal/burde fremstå, og alt dette blir barn og unge bevisstgjort på eller stilt ovenfor i så alt for ung alder. I en alder hvor en ikke er fullt utviklet kognitivt eller følelsesmessig. Da er det for mange lett å se mot flertallet, mens andre vil skille seg ut. Aksept for forskjellene, er dessverre noe vi ikke lærer oss før litt senere i utviklingen.. Når jeg var 9,5 år var det ingen rundt min alder som gjorde noe av det jeg hadde startet med i Kristiansund, så jeg merket stor forskjell på presset da. Hvordan presset hadde utviklet seg videre i Kristiansund for meg, finner jeg aldri ut. Noen av venninnene mine startet tidlig med narkotika, andre brydde seg ikke om trender, men de fleste var svært opptatt av det å passe inn. Jeg dro helt klart med meg noen trender hit til Midsund, men presset på å ha noe, eller gjøre noe for å passe inn har jeg aldri følt på.

Så utrolig fin blogg du har, digger den!! Gjerne ta deg en tur innom bloggen min 😘

Therese Sørenes: Så koselig, takk <3 <3 Skal ta meg en tur innom :)

Veldig fint at du deler, og at det er lov å snakke om hvordan det er å føle på et press som barn. Jeg må og si at jeg tror sosiale medier nådde lille Midsund, og påvirket ungdomsmiljøet negativt. Skylder ikke på deg for dette <3 veldig fint å lese det du skriver, og tror du har en positiv påvirkning på bloggmiljøet, hvor mange unge har sine forbilder. Lykke til!

Maria: Ååå, så koselig at du skriver dette <3

Kjempe fin blogg du har, og det er fint at du deler dine erfaringer med dette. Jeg er vokst opp med at man skal følge moten, og ikke kan være annerledes på noe som helst måte.Det er kanskje derfor jeg ble mobbet, da jeg ikke fulgte etter de andre. Fortsett slik med bloggen din <3

Samfunnet/Lola: Åå, for en superkoselig kommentar å få <3 Det er utrolig trist at man ikke kan være annerledes på et punkt, uten å bli snakket ned om :( Dette er noe jeg også skal skrive om i nærmeste fremtid.

Skriv en ny kommentar